... vi er sjeldent enige. Jeg vet faktisk ikke om jeg er enig i noe av det du mener, men det går fint. Verden hadde vært veldig kjedelig dersom vi alle hadde vært enige, er ikke du enig? Men nå som jeg tenker på det, så går det faktisk ikke fint, for det du sier sårer. Det du sier gjør direkte vondt. Det du sier får meg til å tenke på ting jeg veldig gjerne ønsker å glemme. Når du går ut i VG og drar islamist-kortet som du alltid gjør, så treffer du en nerve. Når du sier "når vi tar i mot flyktninger, kunne vi hjulpet 15 til 20 familier i nærområdene. Man plukker ut noen få til luksus i Norge", så føles det som om jeg blir tvunget til å starte helt fra null igjen. For den luksusen du snakker om, var ikke min eller min families realitet før 12 år etter at vi fikk godkjent familiegjenforening i 2001. Den luksusen jeg føler du snakker om, har jeg fremdeles ikke fått muligheten til å smake på. Den luksusen min familie har jobbet seg til, har vært fordi mamma hadde 4 drittjobber, som hun var overkvalifisert for, samtidig i flere år. Fordi pappa fikk underbetalt og jobbet ekstra mange timer som maler; alt dette for å kunne sende meg på fotballtreninger, broren min på svømming og søstera mi på cello-øving. Fordi mamma tok alt fra nynorsk-tester til IQ-tester for å få godkjent papirene sine fra Irak, og til og med da hun fikk godkjent måtte hun ta 180 studiepoeng. Ikke det at hun klagde; så absolutt ikke. Hun likte det skikkelig godt, men det var 180 studiepoeng hun hadde tatt tidligere. Fordi vi kjørte en drittbil i 12 år, fordi mamma mente at det å bruke penger på en skikkelig bil ikke var like nødvendig som det å bruke penger på mat, klær og skolesaker til oss var. Den luksusen jeg og mine søsken har fått smakt på har ikke artet seg på grunn av hjelpa vi har fått fra staten; for den hjelpen man får av staten er virkelig ikke så mye som du skal ha det til, og det irriterer meg grønt at du framstiller det på den måten. Nå har ikke min familie mottatt sosialhjelp eller dagpenger, men jeg vet veldig godt at hverken den ene eller den andre fører til noe luksus.
Foreldrene mine kjente ikke på fattigdom før de kom til Norge. Foreldrene mine visste ikke hvordan det føltes å bli utestengt fra samfunnet før de kom til Norge. Foreldrene mine kjente ikke til hvordan det føltes å ikke bli forstått før de kom til Norge. Foreldrene mine visste ikke hvordan det føltes å bli undertrykt før de kom til Norge. Fordi mennesker som deg, Carl I. Hagen, alltid forhåndsdømmer personer som ikke ser ut som resten av majoriteten av Norge. Når mennesker flytter til et helt nytt land, med en helt annen kultur og et helt annet språk, så skal man hjelpe og gi drahjelp, ikke se ned på dem og klistre "utgift" på panna deres.
Kjære Carl I. Hagen, hvorfor dehumaniserer du flyktninger? Hvorfor dehumaniserer du familien min? Hvorfor dehumaniserer du meg? Hvorfor skal du få muligheten til å leve i luksus og deretter klage på andre mennesker som ønsker å oppleve det samme for seg selv og familien sin? Hvor er medmenneskeligheten i alt dette?
