Hver jævla gang det er snakk om terrorisme på skolen, er jeg den eneste som "beskytter" terroristene uten at jeg selv vil det. Hvorfor? Fordi disse trangsynte jævlene mener at "ikke alle muslimer er terrorister, men alle terrorister er muslimer". Jeg er så lei. Jeg er så lei av å komme med argumenter om hvorfor disse horrible menneskene som dreper uskyldige mennesker har rett til å gjøre sitt, bare fordi jeg selv prøver å beskytte religionen min. Jeg er så jævlig lei av at alle assosierer islam med terrorisme. Jeg er så jævlig lei av å stadig komme med andre eksempler på terrorister, fordi disse menneskene bryr seg ikke om andre eksempler. Disse eksemplene jeg kommer med er dessverre(for dem) ikke muslimer, så da bryr de seg ikke. Hvorfor? Fordi ingen andre enn muslimer har hjerte til å drepe uskyldige mennesker. Men vet dere hva? Jeg skjønner faktisk grunnen til at det blir skapt terrorister. Hva annet skal det bli av dem, når de har mistet alt de har kjær? Når de har mistet alt som kalles for familie, kjærlighet, fremtid og håp? Når familien deres blir drept rett foran trynet på dem? Når søstrene deres blir voldtatt rett foran trynet på dem? Når faren deres blir slått i hjel rett foran trynet på dem? Hæ? Kan ikke noen fortelle meg det?
"Terrorisme (også kalt en terroraksjon, et terrorangrep, en terrorhandling eller et terroranslag) kan beskrives som realiserte, målbevisste, voldelige handlinger rettet mot sivile (ikke-militære) mennesker eller mot myndigheter eller deres installasjoner til tider og steder som ellers ville vært fredelige", står det på Wikipedia.no. Men rett meg hvis jeg tenker feil, betyr ikke dette at nesten alle krigshandlingene rettet mot Midtøsten er terrorisme? "Voldelige handlinger rettet mot sivile"? Betyr ikke dette at alle voldtektene, drap av sivile og tortur av sivile går under denne kategorien da? Jo. Jo, det gjør det. Norge har blod på hendene. USA har blod på hendene. Vesten har blod på hendene. Så ikke kom her å si meg at det kun er muslimer som begår urettferdige handlinger ovenfor sivilbefolkningen.
Terrorisme kjenner ingen religion.
fredag 29. mars 2013
torsdag 21. mars 2013
Unite against racism
Jeg skjønner ikke. Jeg klarer ikke å fatte hvordan enkelte mennesker klarer å hate en spesifikk gruppe av hele sitt hjerte. Jeg klarer ikke å fatte hvordan enkelte mennesker klarer å begå urettferdige handlinger overfor disse menneskene de hater. Jeg klarer ikke å fatte hvordan disse hatfulle menneskene klarer å mene at deres tanker og handlemåter er riktig. At de mener at det ikke er noe som helst feil med tankegangen deres skremmer meg.
Gjennom verdenshistorien har utallig mange mennesker mistet livet sitt på grunn av rasisme. På grunn av at enkelte mener at de er mye bedre enn dem. På grunn av at enkelte mener at de har rett til å gjøre hva enn de vil fordi de er av den beste gruppen. KKK. Apartheid. Holocaust. Folkemordet i Srebrenica. Folkemordet i Rwanda. Sri-Lanka. Somalia. USA.
Selv har jeg vært veldig heldig. Heldig for å ikke ha opplevd dette. Personlig er jeg veldig svak, og vet ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde opplevd mobbing grunnet bakgrunnen min. Jeg skal ikke lyve og si at jeg aldri har opplevd en annen behandling enn resten, for det har jeg. På skolen har de egentlig behandlet meg som alle andre. Vennene mine og klassekameratene mine sier stadig at de glemmer at jeg er utlending. Men jeg opplever stadig at eldre kunder legger om dialekten sin når de snakker med meg, selv om jeg snakker dialekt. Jeg hadde aldri tenkt på det før en av mine kolleger nevnte det. Samma faen, tenkte jeg. Samma faen, tenker jeg enda.
Vi kan ikke gi opp denne kampen. Vi kan ikke glemme å si nei til rasisme. Selv i dagens moderne samfunn eksisterer rasisme.Vet dere hvor horribelt det kan være for èn å få slengt dritt til seg fra totalt fremmede mennesker? Vet dere hvor horribelt det kan være å ikke bli behandlet som alle andre? Det er rett og slett urettferdig. Derfor må vi alle stå sammen for å nedkjempe dette. Nedkjempe dette monsteret mennesket har skapt.
søndag 3. mars 2013
Det fineste jeg vet om...
...er solnedganger. Alle mennesker har "unnskyldninger" for å fortsette å leve, enten om det er familien, venner, sport eller noe annet. Ikke vet jeg, alle finner gleden i noe som helst, hvem er jeg til å dømme?
Noen ganger føles det som om solnedganger er det eneste som setter meg på plass og får meg til å tenke om. Derfor liker ikke jeg vinteren. Solnedgangen er ikke synlig for meg om vinteren. Jeg leter etter den hele tiden, men den er aldri synlig. De få gangene den er det, har jeg det bra.
Selv om solnedgangene her jeg bor er noe av det fineste jeg vet om, er de enda finere i Irak. Altså, det er samme sola, jeg vet det, men det er noe med stemningen, lukta og omgivelsene som gjør det enda bedre.
Vi er så heldige for å ha muligheten til å bo på denne majestetiske og vakre planeten!
Noen ganger føles det som om solnedganger er det eneste som setter meg på plass og får meg til å tenke om. Derfor liker ikke jeg vinteren. Solnedgangen er ikke synlig for meg om vinteren. Jeg leter etter den hele tiden, men den er aldri synlig. De få gangene den er det, har jeg det bra.
Selv om solnedgangene her jeg bor er noe av det fineste jeg vet om, er de enda finere i Irak. Altså, det er samme sola, jeg vet det, men det er noe med stemningen, lukta og omgivelsene som gjør det enda bedre.
Vi er så heldige for å ha muligheten til å bo på denne majestetiske og vakre planeten!
Abonner på:
Innlegg (Atom)