...er solnedganger. Alle mennesker har "unnskyldninger" for å fortsette å leve, enten om det er familien, venner, sport eller noe annet. Ikke vet jeg, alle finner gleden i noe som helst, hvem er jeg til å dømme?
Noen ganger føles det som om solnedganger er det eneste som setter meg på plass og får meg til å tenke om. Derfor liker ikke jeg vinteren. Solnedgangen er ikke synlig for meg om vinteren. Jeg leter etter den hele tiden, men den er aldri synlig. De få gangene den er det, har jeg det bra.
Selv om solnedgangene her jeg bor er noe av det fineste jeg vet om, er de enda finere i Irak. Altså, det er samme sola, jeg vet det, men det er noe med stemningen, lukta og omgivelsene som gjør det enda bedre.
Vi er så heldige for å ha muligheten til å bo på denne majestetiske og vakre planeten!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar