Jeg skjønner ikke. Jeg klarer ikke å fatte hvordan enkelte mennesker klarer å hate en spesifikk gruppe av hele sitt hjerte. Jeg klarer ikke å fatte hvordan enkelte mennesker klarer å begå urettferdige handlinger overfor disse menneskene de hater. Jeg klarer ikke å fatte hvordan disse hatfulle menneskene klarer å mene at deres tanker og handlemåter er riktig. At de mener at det ikke er noe som helst feil med tankegangen deres skremmer meg.
Gjennom verdenshistorien har utallig mange mennesker mistet livet sitt på grunn av rasisme. På grunn av at enkelte mener at de er mye bedre enn dem. På grunn av at enkelte mener at de har rett til å gjøre hva enn de vil fordi de er av den beste gruppen. KKK. Apartheid. Holocaust. Folkemordet i Srebrenica. Folkemordet i Rwanda. Sri-Lanka. Somalia. USA.
Selv har jeg vært veldig heldig. Heldig for å ikke ha opplevd dette. Personlig er jeg veldig svak, og vet ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde opplevd mobbing grunnet bakgrunnen min. Jeg skal ikke lyve og si at jeg aldri har opplevd en annen behandling enn resten, for det har jeg. På skolen har de egentlig behandlet meg som alle andre. Vennene mine og klassekameratene mine sier stadig at de glemmer at jeg er utlending. Men jeg opplever stadig at eldre kunder legger om dialekten sin når de snakker med meg, selv om jeg snakker dialekt. Jeg hadde aldri tenkt på det før en av mine kolleger nevnte det. Samma faen, tenkte jeg. Samma faen, tenker jeg enda.
Vi kan ikke gi opp denne kampen. Vi kan ikke glemme å si nei til rasisme. Selv i dagens moderne samfunn eksisterer rasisme.Vet dere hvor horribelt det kan være for èn å få slengt dritt til seg fra totalt fremmede mennesker? Vet dere hvor horribelt det kan være å ikke bli behandlet som alle andre? Det er rett og slett urettferdig. Derfor må vi alle stå sammen for å nedkjempe dette. Nedkjempe dette monsteret mennesket har skapt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar